Noen ganger trenger man å tømme hodet.

Fra eksamner, følelser og alt anna dritt som fester seg på innsiden av øyelokkene uansett hvor mye du blunker.

De tingene som gjør deg så skuffa at det gjør vondt å puste, eller som sårer deg så mye at du blir kvalm. 

Og det er kanskje ikke engang meningen. Det er ikke meningen. Men det er ting som likevel får konsekvenser. 

Følelser som flyr vekk, som stressa sommerfugler

Som bare forsvinner, uten å legge igjen en forklaring.

Derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal forklare det.

Jeg orker ikke snakke med deg, 

vil ikke ha deg her

trenger deg i nærheten

men du..

..og jeg

og da funker det bare ikke. 

Kan du ikke bare komme innom slik at jeg får forklart det? Slik at du kan late som om du forstår. 

For følelser forsvinner. Som stressa sommerfugler en tidlig sommerdag når de vil fly gjennom alle solstrålene.